hits

N er det nok.

Kjre voksene. Kjre foreldre. Kjre tanter. Kjre onkler. Kjre lrere. Kjre naboer. 

Jeg er s lei. Jeg er s sint. Jeg er fortvila. Akkurat n vet jeg ikke hvem jeg skal skylde p, for jeg fler at noen m f skylda. Jeg vet ikke hvem jeg skal vre sint p, grte til eller kjefte p. Hvem tar ansvaret for at mobbingen aldri tar slutt? Hvem tar ansvaret for at barn daglig blir sjikanert, sltt og mobbet? Hvem tar ansvaret for at jeg blir trkket p, ledd av og mobbet? Hvem tar ansvar for at mennesker blir trakassert, dyttet og mobbet hver eneste dag? Av mennesker, som deg og meg. 

Jeg lurer p om hvorfor vi kan skrive snt som dette?

Jeg lurer p hvorfor en 13 rs gammel gutt kan bli banket bevisstls gjentatte ganger, uten at det blir tatt tak. 

Jeg lurer p hvorfor det sitter barn innelst p toalettene p dagens barneskoler, uten at noen vet det. 

Jeg lurer p hvorfor det ikke finnes n eneste forelder som tr innrmme at barnet sitt mobber. 

Jeg lurer p hvorfor barn ikke fr kunnskap nok til lre at mobbing er feil. 

Jeg er lei av at vi forsvarer oss selv hele tiden, at altfor mange av oss skjuler meningene vre bak like kommentarer og at altfor mange av oss ikke evner skille mellom hat og uenighet. Vi som skal fremst som voksne er de aller verste, og det skremmer meg. Det er nemlig ikke rart at vre barn blir holdt utenfor, at de dyttes, blir ledd av og at de blir mobbet. Vi voksne er nemlig eksperter, og mange av oss utver samme form for mobbing hver eneste dag. Hver gang vi forteller hvor hplse, stygge og ubrukelige andre er, hver gang vi viser fingeren til noen i trafikken som gjr feil og hver gang vi ler av noen som ikke ser ut som oss selv. 

Vi statuerer eksemplene vi selv kritiserer. Det er nemlig vr oppgave g frem som gode forbilder, rollemodeller og ikke minst eksempler. Vi kan faktisk ikke fraskrive oss det ansvaret. Vi har ikke rd til at barn skal bli sltt ned i skolegrden, at jeg skal bli kalt en fitte og at homo blir brukt misvisende hver eneste dag. Vi er ndt til slutte. Jeg vet ikke hvilken annen mte jeg kan si fra p, enn rope hyt. Vi hjelper ingenting med nikke med, like kommentarer og se bort. Hver gang vi gjr det, er vi med p at klumpen i brystet til noen andre vokser og blir enda vondere. 

Jeg skjnner at det er en grunn til at folk mobber, men det er ingen unnskyldning. Det m tas grep for begge parter, og vi m slutte akseptere at det er greit. I situasjoner som dette kan man ikke bruke holdninger som gr p at man lrer til neste gang. Neste gang noen blir sltt ned, skrevet stygt til eller ledd av. 

Vi er ndt til sette ned foten, sl i bordet og si at nok er nok. Vi trenger at vi roper ut, sier ifra og tar tak. Vi M g i oss selv, i vre nrmeste og vi m slutte se bort. 

Det er feigt se bort, og det er enda feigere mobbe. Dette M ta slutt. Barna som mobber er nemlig fremtiden vr. 

Jeg vil ikke vre med p dette mer.

DEL GJERNE - jeg har troen p at det hjelper si ifra, s ikke se bort. Ikke idag.  
 

Facebook HER - Instagram HER - Snapchat Martinehalvs 

// Marty

 

5 kommentarer

Du har mange gode poeng.

En grunn til at mobbing fr pg er at hovedfokus er p stoppe mobbingen. Mens det nesten aldri snakkes om stoppe mobberne. Dermed blir mobbing litt som et naturfenomen, som storm, flom og ras - som man ikke alltid fr gjort noe med. Trist, men uunngelig.

Derfor fikk en friskole i Oslo refs av fylkesmannen for nekte en elev som hadde mobbet en medelev over lengre tid g ut i friminuttene. Derfor mtes mobberne med snakk, snakk og atter snakk uten mtte ta konsekvenser av sine handlinger. Og mobbeofrene m bytte skole.

I vrt land er det dessverre slik at retten til g p skole selv om du driver medelever til og over randen av selvmord, er sterkere enn retten til et skolehverdag hvor man ikke blir sparket, sltt, sabotert, utfrosset og utsatt for andre former for fysisk og psykisk vold.

Oppgitt Grevling

Oppgitt Grevling

Mobbing starter i hjemmet, man kan skylde p dagens ungdom s mye man vil. Men s lenge voksne folk utaler seg slik de gjr i diverse kommentarfelt, og rundt matbordet hjelper det fint

lite med en holdingsendring i skolens regi.

just my 5 cent.

Vi leverer dessverre i et samfunn der mobbere blir hyllet og applaudert. Til deg som blir mobbet; det er ikke noe hjelp f noe sted, ta saken i egne hender og srg for at mobberne aldri kan mobbe noen igjen. Det er blitt politisk korrekt trkke p og mobbe alle som er svakere enn en selv, bare se p de som sitter p Stortinget, de er alle sammen landets verste mobbere.

Du er inne p mye bra, og tanken er absolutt god.

Her kommer det litt tough love. Jeg er klar over at dette kan hres sttende ut, men jeg m bare kutte gjennom og vre litt realistisk her;

Du og mange som mobbes slr meg som en gjeng med ynkelige sm pyser som er alt for raske til innta en offerrolle. "noen m f skylda" "noen m ta ansvar", hva f skjedde med ta ansvar for seg selv? Ingen kan skade deg uten ditt samtykke. Noen sprer usanne rykter? So what? Noen kaller deg homo eller fitte, cry me a river. At folk slenger rundt seg med ord de ikke forstr sier jo mest om dem. Igjen, hva skjedde med ta litt ansvar for seg selv og sitt eget liv og lykke? Hev deg over overfldige ord og usanne rykter, og sl tilbake dobbelt s hardt om du m! Det er ditt ansvar srge for at du er rustet til tle dette. Du har f.eks nesten 70.000 instagramflgere og kan overdose p bekreftelse nr som helst, og enda skal du la deg plage av at en eller annen anonym stakkar kaller deg en stygg fitte? Spar meg.

Og hva en lsning p alt dette angr spiller den p mye av det samme. Problemet sitter i oss. Alt vondt vi gjr med hverandre kommer fra det samme stedet. Det eneste som skiller mobbing og krig er skalaen.

Mennesker gr rundt tror vi er sm, veike og stakkarslige. Dette skaper frykt, og frykt skaper splid. Splid som i "meg, mitt liv, mine ting og deg der borte", en flelse av at man er skilt fra hverandre. Gr vi i oss selv, tar litt ANSVAR og finner styrken til elske fremfor vre redde vil vi g fra "oss og dem" til "oss" og problemet er lst. Hres enkelt ut i teorien, men i praksis er det et hopp av dimensjoner. Ting blir hvertfall ikke noe bedre av at feks du skal peke fingeren din utover og forlange at noen ptar seg skylda og tar ansvar, for da misser du poenget totalt - du ser utover isteden for innover. Du tror ironisk nok at du bidrar, men du kompliserer faktisk bare problemet. Du kan ikke hyle og forlange en lsning p problemet, for det finnes ingen ekstern lsning. Vi m alle ta ansvar og begynne med oss selv. Du og.

Jeg ser argumentene dine her, og jeg vet at dette ikke var poenget med denne teksten, men kan du spare deg for de klisje innleggene dine jeg fler jeg har sett Ove er 100 ganger p denne bloggen her. Du er flink, mye du skriver er utrolig bra og viktig, men det er s mye overfldige gjentagelser p helt penbare saker som du skriver om. De viktige tingene du prver ta opp bare drukner bort i klisje typ si D lignende utspill. Bare litt konstruktiv kritikk, ellers fortsett st p! :-)

Skriv en ny kommentar