hits

Noen dager

Jeg ser meg selv i speilet. Det er lenge siden jeg har gjort det. Hvert fall snn ordentlig. Det er lenge siden jeg har studert meg selv, lenge siden jeg har betraktet den litt skjeve nesen, de runde kinnene og de dype ynene mine. Det er lenge siden jeg har sett meg selv inn i ynene og spurt meg selv hvordan jeg har det. Jeg tror ikke jeg har turt, eller at jeg har orket. Jeg har heller ikke turt skrive det, for jeg forteller meg selv hvordan jeg har det nr jeg gjr det. For det er ikke skummelt vite hvordan jeg har det, men prosessen i faktisk fle p det. 

For dagene er fine, dagene er lange, korte, tffe, fine og varme. Alt om hverandre, akkurat slik hverdagen skal vre. Det er s mye jeg ikke forteller om, s mye jeg holder for meg selv. Som jeg ikke snakker med om meg selv en gang, men som jeg lukker ikke i en boks som jeg ikke vil innse at begynner bli full.
Jeg har p en mte lukket meg litt, og jeg har tenkt mye p hvorfor.

Jeg tror rett og slett jeg har blitt skremt bort av holdningen som gr p at alle forteller, alle snakker og at penheten nesten er giftig. For er det giftig fortelle hvordan man har det? Jeg vil si at mye ikke er et tabu lenger. Vi har blitt flinkere til prate, og penheten har ndd et nytt niv. Men samtidig som penheten har gjort det, s har jeg lukket meg. Kanskje falt litt tilbake til gamle rutiner? Rutinene som handler om ikke snakke, det klare ting selv og la vre fle p hvordan jeg har det. Rutinene som jeg var borte fra, men som jeg selv merker at sakte men sikkert henter meg inn igjen. 

For min del, kan jeg ikke vise til noen psykiske lidelser, noe som av og til hadde vrt behagelig. Samtidig som jeg vet at det hadde vrt grusomt. Det hadde vrt behagelig, nei, behagelig er helt feil ord. For en psykisk lidelse, det er ikke behagelig. Det hadde bare vrt deilig slippe og innrmme for meg selv at jeg har drlige dager jeg ogs, og at jeg ikke kan klare alt, fordi jeg bare er et helt vanlig menneske. Fordi jeg har noe vise til, noe som forklarer hvorfor jeg kan grte ut av det bl, syntes synd p meg selv og fle meg ubrukelig, redd og skamfull. 

Noen dager klarer alt, andre dager fr jeg ikke til noen ting. Det er hvert fall snn jeg fler det, og det er hvordan jeg fler det som telles. Som gjr vondt. Som fles som en svakhet. For meg, s handler det om fle at jeg ikke fr det til, og ikke vre komplett som menneske. Og vre ubrukelig. Kan du tenke deg noe s latterlig? Det er skummelt si det hyt, for jeg er redd det gjr at noen syntes synd p meg, at noen vil skne meg og at noen skal tro jeg ikke har det bra. For det handler ikke om ikke ha det bra, det handler om innse at jeg ogs er vanlig, og ikke perfekt. Alts, i mine yne ville jeg aldri blitt det uansett, men jeg ville til tider gjort alt for bli det. Nr jeg sier alt, s mener jeg alt. 

Jeg syntes det er for lite fokus p vre menneske, og ha det bra med seg selv handler ikke ndvendigvis lenger om akseptere oppturer, nedturer og ting vi ser p som feil. Det ha det bra med seg selv handler ofte om g milevis p ski, selvrealisering, vre omringet av venner og vre strukturert nok til spise sunt, hele jvla tiden. Vi m ikke blande det ha det bra, med det vre lykkelig. Jeg forteller meg selv, at det er viktigere vre tilfreds, enn vre lykkelig. For hvem er konstant lykkelig?

 

Flg meg gjerne: Facebook HER - Instagram HER - Snapchat Martinehalvs


Foto: Heidi Kristine Jrgensen Goodreid

 

 

// Marty

 

 

 

 

5 kommentarer

Hvor er skinn buksene dine fra?

Hei! Tenkte bare legge igjen en liten kommentar her og fortelle at du virker som en skikkelig fin person. Legger sjelden til aldri ut kommentarer, men jeg syntes du gjr noe annerledes enn majoriteten av bloggerne, jeg kan lettere kjenne meg igjen i deg. Det virker som om du har en skikkelig real personlighet og det er noe jeg setter pris p. I tillegg har du en veldig kul stil som inspirerer meg til g litt mer ut av komfortsonen enn mine tynne, trange, svarte jeans! Hper du har det fint selv. Det er lov med kjipe dager. Skulle nske at jeg kunne si at vi hadde gtt godt overens og gjerne funnet p noe en dag men det er litt skummelt. Men ta til deg at du er fin, har en fin personlighet og da kommer man langt! Heia deg <3

Marie: kjre Marie, n fikk jeg trer i ynene. Tusen takk for at du la igjen en kommentar <3 Du virker super. Stor klem

Skriv en ny kommentar