hits

Grsdagens flelser

Jeg vet ikke om du kjenner til den flelsen av lande? Nr dagen har gtt i ett, og du plutselig sitter igjen, helt alene. Jeg vet ikke om du kjenner flelsen av stirre i veggen, savne lydene rundt deg og fle deg hjelpesls. Jeg kjenner til det godt. Veldig godt. Det var snn jeg hadde det i gr. 

Dagen var fantastisk. Dagen var varm, god og jeg var takknemlig. Jeg var glad, jeg lo og jeg la alt til side - Fr det plutselig hentet meg inn igjen. Sinnsykt irriterende. Jeg tror kanskje det er en av verdens verste flelser, det fltes hvert fall snn der og da. En flelse av svakhet, makteslshet og det vre totalt idiot. Overlatt til seg selv. Fra konge til knekt. P ti minutter. sj, jeg liker det ikke. Samtidig s forsker jeg akseptere at det er snn det er, og at det er helt vanlig. 

Det er skummelt rope det hyt, rett og slett fordi du der og da fler deg s naken. Du fler deg svak, helt til noen faktisk sender deg melding og du finner ut at du ikke er alene. Selvflgelig er jeg ikke alene! Det er jeg jo fullstendig klar over. Idiot. Igjen. 
 


 

Det var et yeblikk av vre menneskelig. Litt hjelpesls. Noe milkshake, nuggets og litt sosialt samvr som regel fikser! Det handler ikke om ikke ha det bra, for det grte en skvett kan vel av og til ikke vre annet enn godt. Sunt. Bra. For jeg har det bra! Av og til er jo det vre alene fantastisk, mens det andre ganger er det skumleste i hele verden. En ting jeg vet er at det hjelper snakke om det, prate om det og si det hyt. 

Og spise p macern. 

// Marty. 
 



 

n kommentar

skulle nske eg hadde en venn som deg, en som flte det samme som meg

Skriv en ny kommentar