Når skal vi begynne å prate?

Categories Tanker 💭

Etter innlegget på bloggen om “Når datteren din får penisbilder” har jeg fått flere meldinger fra spesielt jenter. Det har vært jenter som har stilt spørsmål om hva de kan gjøre for å unngå ubehagelige bilder i innboksen, jenter som føler seg presset til å sende lettkledde bilder og jenter som ikke tør å si ifra til noen. Jeg har tenkt mye på alle spørsmålene og jeg sitter i utgangspunktet igjen med ett eneste spørsmål: 

Hvem sitt ansvar er det?

Som ungdom er jeg vitne til tendenser som ville sjenert de fleste foreldre. Det er klart at ingen foreldre vil bli satt inn i sine egne barns sexliv, men det er vel dere foreldrenes oppgave å forbrede oss på det. Vi er ikke dumme og vi er ganske mottakelig. Det er som regel ikke vi som gjør ting flaut, fordi vi er faktisk ganske nysgjerrige, og det er faktisk oss det går utover hvis vi ikke er opplyst. Det er oss det går utover hvis ingen lærer oss hva som er rett, og hva som er galt. Det er vi som må ta konsekvensene, for de kommer. Vi vil prate, fordi vi vet ikke. Vi skal ikke skjermes, fordi livet møter oss uansett på et tidspunkt – Og det blir tøft. Det er tøft første gang du drikker deg full, det er tøft første gang du får en dårlig karakter, det er tøft første gang du ikke får´n opp og det er tøft første gang du får kjærlighetssorg. Men det blir lettere hvis vi blir informert, hvis vi kan snakke om det og hvis vi slipper å bære det helt alene. 

Vi må vite hvem vi kan ringe hvis noen prøver seg på oss, og vi ikke vil. Vi må vite hvem vi kan dra til når vi føler at verden raser, og er helt alene. Vi må vite hva vi kan søke på for å finne ut svar. 

Vi skal ikke curles, vi skal veiledes. Vi kan ikke benekte at ting skjer, og vi er nødt til å lære at noen av veiene vi blir nødt til å gå er tøffere enn andre. 

Vi skal ikke læres opp til at det er vår skyld at vi blir preppet på nakenbilder, vi skal ikke læres opp til at det ikke er greit å si ifra når noen ber deg om nakenbilder og vi skal ikke læres opp til å sende nakenbilder. 
Det er ingen selvfølge at alle vi vet hvor grensa går, og vi finner ikke ut av det hvis ingen forteller oss det. Det er ingen selvfølge at vi vet at det ikke er greit å ligge med en som sier nei, det er ingen selvfølge at vi vet at det å snakke stygt ikke er greit og det er ingen selvfølge at vi slutter og drikke før det blir svart. 
For dette må læres, grenser må settes og vi må informeres. 

Dere må snakke med oss om at det finnes pedofile, og dere må slutte å dra historien om at vi ikke må snakke med fremmede. Dere må snakke med oss om voldtekt, og dere må slutte å lære oss jenter at det er vårt ansvar. Dere må snakke med oss om døden, for den er faktisk livsviktig. Dere må snakke med oss om repsekt, om at jenter og gutter er like mye verdt, og dere må fortelle om at jenter og gutter kan gjøre de samme tingene. Dere må snakke med oss om tro, og dere må la oss ta valg selv. 

Problemet ligger ofte rundt det at vi ikke prater om det, at vi ikke er bevisste og at vi faktisk velger å ikke prate om det. Men hvilken vei kommer vi ved å ikke snakke sammen, skape åpenhet og fokus? 

Jeg er redd vi skaper usikkerhet, trøbbel og svært ubehagelige situasjoner hvis vi velger å holde kjeft. 

Vi har rett på å vite hvor grensa går. 

For først da kan vi si ifra. 


 

Følg meg gjerne:

Facebook HER

Instagram HER

Snapchat: Martinehalvs

 

// Marty. 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

2 kommentarer

2 thoughts on “Når skal vi begynne å prate?

  1. Kjempebra! Verden har forandret seg, og foreldre må følge med og endre hva de sier og hvordan de snakker om ting! Heier på deg, du er et godt forbilde!

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *