hits

Medmenneskelighet eller selvdyrkelse?

Jeg sitter p sidelinjen, og jeg er i utgangspunktet veldig lite delaktig i hva som skjer. Bde hva som skjer i verden og i mitt eget land. Jeg skal innrmme at jeg er mer opptatt av hva jeg selv skal lage til middag enn at statsbudsjettet diskuteres. Jeg er mer opptatt av sove nok, fremfor bry meg om sjakk VM. Jeg er mer opptatt av fremme meg selv, tenke p meg selv og glemme andre i en hektisk hverdag. Kall meg gjerne for et drlig menneske, men det handler ikke om at jeg i utgangspunktet ikke bryr meg, men at jeg, som mange andre er mer opptatt av hudkremtips enn at barn blir bombet i hjel. Litt spk, og litt alvor. 

Jeg er overbevist om at det skjer mer i Norge enn jeg aner. Jeg er overbevist om at informasjonen p innsiden er langt strre enn det som nr meg p utsiden. For jeg bestemmer nr jeg vil legge meg, hva jeg vil spise til middag og om jeg skal sove med vinduet pent eller lukket - Men jeg bestemmer vel svrt lite av det rundt. Dessverre, eller heldigvis, s fler jeg det hvert fall snn. Jeg glemmer ofte at jeg har en stemme jeg kan bruke, p lik linje som alle andre. Jeg var flink til si ifra nr det ble begtt urettferdigheter og urett nr jeg var yngre, men jeg blir bare drligere og drligere p det n. Jeg lurer p hvorfor det var lettere si ifra at han slo henne, at hun lugga henne og at det var de som tegnet p veggen. Jeg tror og hper at vi fremdeles kan skille rett fra galt, og at vi fremdeles vet hva som er urettferdig og hva som er urett. Jeg nsker ikke sette meg inn i et argument om at "livet er urettferdig", for det vet jeg, og det forsker jeg akseptere. Men dette er ikke en unnskyldning for ikke si ifra. 
For vi skal, og vi m si i fra nr vi ser andre bli sltt av urettferdighet, nr vi ser andre blir lugga av urett og nr vi ser vre egne tegne en vegg av hatefulle ytringer.

Samtidig s syntes jeg det splittede Norge kanskje mter seg selv litt i dren. Jeg syntes vi av og til blir umoralske, barnslige og muligens litt dumme. For vi blir vel splittet? Enkelte av oss mener jo at Farmen-Ali burde bli kastet ut av landet mens andre mener det er fantastisk at det var med en som heter Ali. Og i denne splittelsen s faller det oss inn at det er greit legge alt som handler om folkeskikk, respekt og moral til side. Jeg er uenig, men det gir meg ikke strre rett til hate, snakke dritt eller skrive dritt. Samtidig er det flott at noen tar tak, p en seris mte. For vi skal jo fortsatt si ifra om urett og det er urettferdig nr barn ikke fr en sjanse i Norge og blir sendt til omrdene vi helst ikke vil vite at eksisterer. 

For politikken er tff, tiltakene er tffe og tilstandene er tffe. De er brutale, og jeg lar meg skremme. 

Hat og vold har ikke dukket opp fra ingenting - Og jeg tror det er viktig huske p. Samtidig vil jeg stille et sprsml som jeg selv ikke har svaret p. For dreier dette seg alltid om medmenneskelighet, noe det burde - Eller dreier det seg om en grusom form for selvskryt og selvdyrkelse? 

Hvor mange av oss hadde egentlig nsket gi fra oss det vi har, pnet det vi har og dele det vi har - Med noen andre enn oss selv? 
 

Flg meg gjerne:

Facebook HER

Instagram HER

Snapchat: Martinehalvs

 

// Marty. 

 

4 kommentarer

S bra skrevet :) Gleder meg til treffe deg p mandag :D

Kommenterer aldri, da mener jeg aldri blogger. Men her gikk jeg lyst til gi deg en skikkelig high five! Du virker som en fantastisk reflektert, naturlig og sunn jente! U go girl!! Denne bloggen skal jeg definitivt lese fremover. Heia deg! :)

Klem fra Ingrid

Man skal gi og dele med andre, men man br ogs tenke litt p seg selv. Alt handler om balanse.

En historie jeg hrte for noen r siden gikk slik: Det var fest, bordene var fulle av mat. S mye mat at sikkert halvparten ikke ville bli spist. Utenp satt en uteligger, han s inn p all maten. Han hadde ikke spist p flere dager.

Utp kvelden ble en av gjestene oppmerksomme p han. Han ble invitert inn, fordi det var nok av mat og plass. Lengre nedi gata var en annen uteligger. Han s hva som skjedde og varslet de andre uteliggerne. Han fortalte dem att det var pent og masse mat.

De p festen slapp dem alle inn. Men det viste seg att det verken var nokk mat eller drikke til dem alle. Nr maten var spist opp var ingen mette. Alle mtte g sultne hjem.

Meningen med denne historien er fortelle at vi br ha balanse. Vi skal hjelpe, men ikke for mye. Mange har glemt balansegang. Men bare balanse kan f oss p riktig vei.

Skriv en ny kommentar