Skjelettbransjen

18.11.2016 - 12:39 9 kommentarer

I går surret siste episode av årets sesong av Top Model. Årets sesong har ønsket å sette fokus på kropp, fremme alle farger og fasonger og bidra til å skape et sunt fokus i bransjen. Jeg var så heldig å få være med i årets sesong, og jeg har vært heldig som har fått være med på å ytre meg om temaet og stå opp for at alle kvinner i alle former og fasonger skal aksepteres. Top Model, og ikke minst jeg har ønsket å endre "skjelettbransjen". Jeg vet ikke om vi har klart det, om det kanskje har sviktet litt eller om vi faktisk ikke er klare til å ta i mot det. Jeg vet ikke om de bommet på størrelsene sine, og om konseptet sviktet. Det er hvert fall gjort et forsøk, og utover det så er det opp til hver og enkel hvordan vi oppfatter, fremstiller og tenker om både oss selv og om kropp. I bunn og grunn så er det jo forferdelig at man i det hele tatt må skrive hvilke størrelser man søker. 

Dagens samfunn byr på yoghurter uten kalorier, tips til hvordan du kan gå ned i vekt på tre uker og piller i posten til deg som vil bli kvitt ett par eller ti kilo. Samtidig som det av og til dukker opp en artikkel om at sjokolade er sunt, noe de fleste av oss jubler over i og med at vi i ett lite øyeblikk kan legge bort den dårlige samvittigheten vi ofte bærer på. Problemet er ikke sjokoladebitene, den utgåtte treningstimen eller burgeren, men hvorfor vi får dårlig samvittighet.
Det er som at vi av og til glemmer at mat er mer enn det som ligger på tallerkenen vår. For de færreste av oss kjenner på samvittigheten på grunnlag av vår egen helse, og fordi vi er redd for å dø før hvis vi skeier ut. De fleste tilfeller av dårlig samvittighet kommer på grunn av egen vekt og utseende. For når ble vi så fanatisk opptatt av vårt eget ytre? 

Kvinner har gjennom alle tider pint seg selv for skjønnhet, og på en måte så er det greit. Det er greit hvis det gjør oss lykkelige. Men jeg kjøper ikke at sinnsyke rutiner, selvpining og spy gjør oss lykkeligere. Jeg tror vi skjønner at skjønnhetsidealene som fremstilles i reklame ofte er urealistiske, men vi blir allikevel påvirket - også av modellene som viser frem klærne vi ønsker å kjøpe. Av en eller annen grunn klarer nemlig bransjen å vise tynne, perfekte individer selv i store, klumpete vinterjakker. For i bransjen så er det ingen store vinterjakker å gjemme seg under, og på internett er det bikinisesong året rundt. 

Vi lever mer på sosiale medier enn noen andre steder. Det er ingen steder vi uttrykker oss, deler og kommuniserer på samme måte som vi tillater oss å gjøre der. Vi velger hvordan vi fremstiller oss selv, og higer etter det optimale og det perfekte. Av og til er jeg redd for at vi glemmer at det finnes en ekte kvinne, med en helt ekte kropp bak retusjeringen vi blir vitne til. Og kjøper. Jeg har apper på telefonen min som gjør meg penere med et tastetrykk, og hvorfor skulle ikke jeg ønske å gjøre det tastetrykket - kun for å bli litt penere? Vi lar oss selge av dårlige blogginnlegg og vi elsker det! Er det ikke skremmende at så mange av oss tiltales av 20 % på blodfjes, dårlige grønnsaksdrikker og en frokost bestående av en gulrot? 

Jeg vil tørre å påstå at det er en trend å vise det uperfekte, det å vise strekkmerker og komplekser. Det er fantastisk, for det gjør at noen ikke føler seg så alene som man i utgangspunktet gjør. MEN! Det er nemlig et stort men; Hvorfor heier vi på de som tør, samtidig som vi gjemmer oss bak fire forskjellige filtere og ett par apper selv?  I bunn og grunn blir det feil å legge skylden på noen, og vi ville alle sett at menneskene foran oss på bussen ikke gjenspeiler bildene som popper opp på Instagram hvis vi tok oss tid til å se opp. Men vi påvirkes, uansett hva de som påvirker mener. Temaet er livsfarlig, men det hjelper ikke å ikke prate om det. Det som hjelper er bevissthet og aksept.
Det hjelper ikke å elske idealer uten å elske seg selv først. Og det hjelper heller ikke å hate idealer, hvis man hater seg selv.

Størrelsene burde ikke bety noe. 

Skjørtet er i str L.
Genseren er i str. XL
Skoa er i str. 42 


 

Følg meg gjerne:

Facebook HER

Instagram HER

Snapchat: Martinehalvs

 

Marty. 

9 kommentarer

Victoria Larsen

18.11.2016 kl.14:10

Det er så sant! Helt enig med det du skriver. Helt forferdelig hvordan ting har blitt!
Victoria Larsen: <3

Anne-Helene

18.11.2016 kl.15:09

Men hvorfor oppgir du størrelsene når du sier at det ikke betyr noe? Da snakker du mot deg selv!

Synes ellers du har noen gode poenger når du skriver at folk må se opp og på hverandre for å finne det "normale", det er ikke i SoMe det fins.

God helg!
Anne-Helene: for og understreke at det ikke betyr noe, derfor det står i liten skrift:)

Miriam

19.11.2016 kl.02:00

Flott skrevet og god tanke! Men kan jeg spørre hvilken butikk du kjøper klærne dine? For jeg er ganske mye større enn deg og bruker så å si alltid strl. m eller 38-42, skjønner ikke hvordan det går an:)

Kyss og klem
Miriam: Hei Miriam! La redoute er en fantastisk nettbutikk med MYE fine store størrelser. Sko helt opp til 48 også faktisk :-)

Marianne

20.11.2016 kl.10:48

Du har mange gode poeng, men kan du være så snill og sette deg inn i forskjellen mellom et og ett? Skrivefeil ødelegger så utrolig mye.
Marianne: Tusen takk for tilbakemelding :-)

Silje Vik

29.11.2016 kl.18:38

Kjempe godt innlegg! Du skriver så bra!

Skriv en ny kommentar

hits