Enkelte dager byr på mer skrivesperre enn lysten er på sjokolade. Og du skulle bare visst hvor høyt jeg elsker sjokolade! Jeg vil egentlig ikke kalle det skrivesperre heller, for det er mer behovet for å stå opp om morgningen, trave gjennom dagen og lande sent en gang når kvelden kommer helt alene, som frister. Om det er skrivesperre, eller frykten for å dele som stopper meg vet jeg ikke. Dagen i dag er fin, og det er klart den er – for fredag starter jo på samme bokstav som fin. Æsj, bare vas. Det er jo ingen garanti for at fredagene er fine fordi fin og fredag begynner på F. Men uansett så har det vært en fin dag. Jeg jobber, har jobbet i hele dag. Bortsett fra tre kvarter på Elixia, som jeg er sykt stolt over. Jeg skal spise med Maria i natt en gang, etter jobb. Jeg gleder meg, og livet er ganske fint, akkurat som denne fredagen. Jeg har forresten navnedag!
Haha.
Marty.
