hits

Eksluderene ha en bestevenn


 

Jeg mimrer tilbake til 2008. Jeg og bestevennene mine satt i en sirkel. Vi lo, vi hadde det gy. Sirkelen vr var hellig. Som en sekt. For komme inn i sirkelen mtte du kunne kodeordet. Vi var de eneste som kunne kodeordet, noe som betydde at ingen andre fikk vre med. Men det gjorde ikke noe. Det var selvflgelig ingen som klarte gjette "rabarbra", selvom det var mange som gjorde ett tappert forsk.  

En gang skulle vi bli blodsstre. Vi skulle stikke hull p tommelen vr med en nl for blande blodet vrt, noe som skulle symbolisere at vi skulle vre sammen for alltid. Jeg turte ikke stikke hull p fingeren min med en nl. Jeg var faktisk vettskremt! Tanken p blande blod skremte meg ikke, det virket der og da som det mest naturlige i hele verden, men det skulle stikke hull p fingeren var totalt uaktuelt. Jeg fikk en straff, og de endret kodeordet. Plutselig var jeg en av de som ikke fikk komme inn i sirkelen fordi jeg ikke kunne det hemmelige kodeordet, og jeg ble stende p utsiden. Det slo meg ikke da at den sirkelen jeg hadde vrt med p danne var som gift, for det eneste som betydde noe var komme inn igjen, uansett hvor mange ganger jeg gjettet feil kodeord. 

Jeg undrer ofte p hvor egoistisk det er ha en bestevenn. For ofte s oppfattes det at man ikke vre bestevenner og ha en egen bestevenn ved siden av der igjen. Nettopp fordi man da ikke deler alt. Gjengen min fra 2008 nsket likne Karsten og Petra, figurene p TV som delte absolutt alt bortsett fra kjreste og ikke minst Miley og Lilly i Hannah Montana. Men vi klarte det aldri, til tross for at vi delte blod, matpakker og dro p ferier sammen. For hva skal til f seg en bestevenn? 

Og er ikke det ha en bestevenn utestengende, og eksluderende? 

Jeg aner ikke, og det er derfor jeg stiller sprsml. Jeg kan godt innrmme for meg selv at jeg driver en evig jakt etter en bestevenn, men jeg vet ikke hva jeg jakter etter. For jeg jakter ikke etter den som sitter i en sirkel og ikke tillater andre komme inn. Jeg ber ikke om et forbud mot ha en bestevenn, jeg kan bare ikke forst hvordan de to bestevennene kan ha andre bestevenner.
Jeg leste en artikkel for noen r siden om en skole som gjorde ett tiltak mot mobbing, nemlig nekte barna p skolen kalle hverandre for bestevenner. Jeg klarer heller ikke forst det, rett og slett fordi jeg vet at noen har mer enn nok med ha en venn. Men noe sier meg bare at de som faller inn i den kategorien ikke har et kodeord p vennskapet sitt.

Jeg er overbevist om at min generasjon og at de fleste i dagens samfunn har nok med seg selv. Jeg sier de fleste, fordi det alltid finnes noen som nekter, og noen som forsker overbevise det motsatte. Men jeg er villig til tro at jakten p en bestevenn er med p skape et press, som er vanvittig undvendig. For er ikke vre fasader bygd opp av relasjoner, prestasjoner og kvaliteter? Samtidig som at behovet for en skalt bestevenn er lagt p grunnlag av at man behver trygghet. 

Men jeg vet ikke. 

Jeg vet hvert fall at sirkelen min med bestevenner ble opplst, og at stikket i fingeren ikke hjalp noen ting. Kanskje det derfor er greit si heldigvis? Og unnskyld til alle som ikke gjettet riktig passord. 

 

Flg meg gjerne:

Facebook HER

Instagram HER

Snapchat Martinehalvs

 

Marty. 
 

n kommentar

Hva er egentlig en bestevenn?

Skriv en ny kommentar