Kjære kroppen min

Når jeg var på innspilling til Top Model skrev jeg ett brev til meg selv, eller rettere sagt et brev til kroppen min. Jeg skrev det fordi jeg trengte å minne meg på, og måtte minne meg på min eksistens, og at jeg og den var mer enn god nok. Jeg forsøkte å se meg selv fra en som er glad i meg sine øyne, men det var vanskelig. Jeg ønsket så gjerne å rose meg selv, fremsnakke meg selv og heie på meg selv, men følte at det ble en slags løgn til meg selv.
Jeg skulle fronte kropp, og jeg følte det til tider håpløst når kroppen for min del var min verste fiende. Men jeg gjorde ett forsøk.

Kjære kroppen min & kjære meg. 

Det er på tide at du begynner å akseptere. Det er på tide at du klarer å se deg selv i speilet, at du kan rose deg selv og heie på deg selv. Det er på tide og gi slipp på alle de negative tankene. Det er på tide og gi slipp på at alt skal være så perfekt, og begynne å akseptere deg selv akkurat sånn som du er. Jeg syntes du skal slutte å fokusere på din egen kropp og hvordan den ser ut, jeg syntes mye heller at du skal fokusere på hvordan den fungerer. Kroppen din bærer deg opp trapper, på lange turer, i høye heler og gjennom tunge dager. Kroppen din er fantastisk. Den vokser, den lar deg føle og den lar deg elske. Du er heldig som er tildelt er kropp som er helt frisk, og som fungerer akkurat slik den skal.

Kroppen din er skapt til å leve, den er skapt til å oppleve og den er skapt til å lære, og for å gjøre deg fullkommen. Kroppen din er ingen fasit på hvordan du er som person, den er en del av deg som person. 

Du har fått muligheten til å leve dette livet, og du har fått mulighet til å gripe det, forme det og skape akkurat slik du ønsker. Du skal ikke la deg stoppe av tanker om at du ikke er bra nok, at du ikke får det til og at du ikke er flink nok. Hvem forteller deg at du ikke er bra nok? 
Jeg vet du misliker føttene dine, men jeg håper du av og til kan huske at det er disse som bærer deg gjennom dagene, både i medvind og motvind. Jeg vet du misliker fjeset ditt, men husker du at det er dette fjeset som får menneskene rundt deg til å le, føle og kjenne deg? Jeg vet at det er mye du gjerne skulle ønske var annerledes, men hvilken fasit er det du ønsker å oppfylle? Jeg tror egentlig ikke du er klar over hvor unik du er, fordi det faktisk ikke finnes noen andre som deg. Du er skapt akkurat sånn som du er, og jeg ber deg bevare deg selv, og personen andre ser. 

Kroppen din er ikke skapt til å imponere, kroppen din er som den er, og de som misliker den – de er kanskje ikke verdt din tid? Du er ikke perfekt. Du er sur, du er sliten og du feiler, men det er sånn du lærer, og jeg lover deg at ting ikke hadde vært enklere uansett hvordan du så ut, eller kunne ønske at du så ut. 
Det viktigste av alt, er hvordan du velger å oppfatte deg selv. Det viktigste av alt er hvordan du mottar deg selv i speilet, fordi du er faktisk din verste fiende. Din verdi måles ikke i hvor høy, stor, liten eller udugelig du selv føler at du er. 

Gi nå litt faen i at du ikke er perfekt. Du har hele livet foran deg, så stå opp, gå ut og grip det. Du vil møte mennesker som ikke liker deg for den du er, men hvorfor skal du la deg stoppe av det? 

Du må godta at ikke alle er enig med dine valg og dine meninger, du må godta at ikke alle liker deg og du må godt at du vil møte motstand, men aller først må du lære å godta deg selv. 
 

Følg meg gjerne på:

Facebook HER

Instagram HER

Snapchat: Martinehalvs
 

Marty.