Jeg vil ikke være Top Model-Martine

I går kveld snurret Top Model over de norske Tv-skjermer og vi kunne se at jeg måtte forlate konkurransen ettersom jeg gikk på krykker. Jeg skal helt ærlig innrømme at jeg ikke så episoden i går, og heller ikke tirsdagsepisoden. Jeg er jo fullt klar over hva som skjer, og hva som har skjedd. Jeg måtte dra hjem på grunn av at jeg ødela ankelen min i første konkurranse. Det å måtte dra hjem på en sånn måte føltes veldig bittert og seigt, men samtidig var det helt greit for mitt vedkommende. 

På skjermen ser det ut som om jeg tråkker over når jeg går på catwalken, men dette har skjedd lenge før. Faktisk en hel time, og det føles lenge når du er tvunget til å stå rett opp og ned, i ett par sko som er to størrelser for små. Jeg pådro meg som kjent en ankelskade i august i fjor, og dette styrket vel ikke det gode samarbeidet med de alt for små skoene. Jeg røk to sener og en nerve når jeg sto der, og det sa bare pang, uten forvarsel. Jeg gikk også den elegante catwalken min med skaden, og jeg slapp heldigvis å dra hjem. 

Men. Det å være modell har jeg forstått er tidkrevende, og jeg har forstått at det overhode ikke er lukseriøst. Det er beinhard jobbing, og det krever mye av deg som person. Jeg skal innrømme at det føltes surt for meg å få ett par sko som var to størrelser for små, når konseptet var og akseptere alle former og fasonger. Jeg ønsker ikke å forsvare noen ting, men å bevisstgjøre. Min deltakelse i Top Model lærte meg mye, og jeg utfordret meg selv stort. Jeg forelsket meg i konseptet, om å akseptere kropper og det å skulle endre motebildet. Jeg håper Top Model vil vise en positiv vinkling videre, og at man holder seg til verdiene som på forhånd ble satt – De verdiene jeg brenner for. Jeg tror egentlig ikke man melder seg på Top Model for å bli modell, men man kan suge til seg masse kunnskap, erfaringer og kontakter, og det kan være minst like viktig. 

Annonsørinnhold

Dette er skoene som gjelder i vår

Jeg har som jeg har uttalt meg tidligere aldri sett Top Model, ironisk nok. Realitydelen av programmet skremte meg, og jeg gikk inn i en boble så fort jeg kom inn i huset. Jeg hadde på forhånd spurt om det ville være mye, og egentlig få avkreftet dette – Men jeg skjønner jo nå at det må lages TV, og at det er realitydelen som selger. 

Jeg har møtt noen fantastiske jenter, fått en unik opplevelse og lært vanvittig mye. Top Model legges etter hvert bak meg, og jeg takker farvel til Top Model-Martine. Nå er jeg klar for nye utfordringer og nye eventyr! 

Måtte den beste vinne. 

– Marty