hits

"Sann flink pike"

Jeg slr opp dagens Aftenposten samtidig som jeg spiser frokost. Det er langt p dag, men jeg trente p tom mage fordi forsiden p grsdagens frokostavis anbefalte det for forbrenne mest mulig. I dag str det skrevet med bokstaver at man m gjennom audition for kapre seg bolig. Jeg leser, men slutter halvveis da jeg rett og slett ikke orker. De to eggene spises sakte sammen med ett glass sitronvann. Jeg tenker gjennom kommentaren jeg fikk fra den eldre damen p treningssenteret fr i dag, hun som kommenterte at hun alltid ser meg der og at jeg er en snn "sann flink pike". Jeg fnyser. En " sann flink pike".

Det er snart skolestart, og for min del gjr jeg alt annet enn telle dager. Ja, alts. Ikke misforst meg, jeg liker skolen. Jeg gjr det bra p skolen, jeg har det bra p skolen og jeg liker vennene mine. Alt det der stemmer. Men allikevel kjenner jeg den indre uroen som allerede begynner bre seg ut i kroppen. Jeg vet ikke hva den flelsen kalles, men jeg tror kanskje jeg skal kalle den "sann flink pike". Den konstante flelsen som eksisterer hele tiden, den som hele tiden minner meg p hva som burde gjres, skal gjres og m gjres. Det er heller ikke nok med det. Den forteller meg ikke bare hva jeg burde, skal og m. Men hvordan jeg m gjre det. Hvor bra jeg m gjre det. Hvor bra jeg m prestere for kunne komme inn p det jeg vil, hvor ofte jeg "m" vre sosial for holde status og hvor fine Instagram bildene m vre. Latterlig, eller hva? Ja, jeg er s enig. Vi kan godt si at det er overdrive, og for noen s er det kanskje overdrive - mens for andre s er det realitet. Jeg bryr meg i grunn ikke om overprestere, vre sosial hvis jeg ikke vil eller om andre liker Instagram bildene mine. Men rlig talt - det fungerer vel ikke snn?

For jeg, som mange andre har den flelsen av "sann flink pike". Jeg er nemlig flink. Jeg vil vre flink. Det er egentlig ikke det som er ille, men forventningene om at jeg m vre det. Jeg avsluttet forrige skoler med eksamen, som de aller fleste andre. Fr eksamen fikk vi alle beskjed om at det handler om gjre sitt beste. Og jeg gjorde mitt beste, men allikevel s var jeg ikke den "flinke piken" jeg pleier vre. Det bare stemte ikke. Jeg fikk en 3'er. Jeg begynte le nr jeg gikk ut, for vre s sint, skuffet og frustrert etterp at jeg nesten ikke visste hvor jeg skulle gjre av meg. Flinke, talentfulle og dyktige meg. I flge?

Du lurer kanskje p hvor jeg vil. Jeg ogs gjr egentlig det. Innerst inne har jeg lyst til si at jeg dette ret skal gjre mitt beste uansett hva, ta ting som det kommer og ha det bra med meg selv - og la den flinke piken ligge igjen. Men jeg tror ikke p det selv, og det er kanskje der feilen ligger. For jeg m gjennom audition for f bolig, prestere p eksamen og jeg m prestere p jobb. Men hva er denne definisjonen av flink pike snn egentlig?

Jeg skal hvert fall prve gjre mitt beste, og jeg fikk jo en ganske lreit sommer - til tross for eksamen, og den jvla 3'ern. Den jeg har vrt s flau og skuffet over. Den jeg ikke har fortalt til noen at jeg fikk. Fr n.

Flink pike my ass.


 

 

Flg meg gjerne p Facebook HER

og Instagram HER

- Marty

 

 

 

2 kommentarer

Kjre Martine!

Nok et viktig og tankevekkende innlegg.

Tusen takk for at du gir meg og andre unge en stemme.

Takk for at du str opp og setter foten ned.

Kanskje kan vi sammen gjre en forskjell. En dag.

Jeg kunne ikke vrt mer enig med deg!

St p

Elsker nr bloggere kan skrive om snne ting. Jeg kjenner meg virkelig igjen, srlig det med presset vi blit utsatt for... <3

Skriv en ny kommentar