Røde kors sin nye kampanjefilm florerer rundt på internett i disse dager. På min liste over facebookvenner har alle slags mennesker delt den, og når vi snakker om alle slags mennesker snakker jeg om at hun jenta i klassen som innvadret fra Irak i 2008 har delt den, hun som er så dårlig oppdratt fordi hun verken har moren eller faren sin her. Kompisen til broren min som tar mastergrad i ett eller annet har delt den, han som aldri har tid til å være med kompisene, søsteren til venninnen min som har delt den, hun som sliter med tvangstanker vet du, også har han i kassa ved nærbutikken min har delt den, han overvektige. Faren til hun ene jeg spilte fotball med tidligere har delt den, han som kjører Porsche og har 345 reisedager i året, han som helt sikkert har en dame på si i alle land han reiser til. Også har vi meg da, som har delt den, jeg som tror jeg er så perfekt og flink, men egentlig bare er helt håpløs.
Alle vi har delt den, og jeg tror vi har delt den fordi den treffer oss, fordi vi sitter igjen med et snev av skyldfølelse. En skyldfølelse fordi de aller fleste av oss enten gjør narr, tuller eller snakker nedlatende, ikke bare om flyktningene; men om alt og alle.
For har vi ikke et holdningsproblem når vi tillater oss å fortelle en liten jente at hun burde komme seg ut av landet vårt, når vi forteller en ungdom at han ikke er verdt noen ting og like gjerne kunne blitt bombet ihjel, og når vi forteller et helt folkeslag at de må klare seg selv, i alle elendighet og møkk? På lik linje som når vi tillater oss å si at han i kassa på nærbutikken er overvektig, at faren til hun jeg spilte fotball med før er utro og at søsteren til venninnen min har tvangstanker?
Jeg er nemlig rimelig sikker på at at hun lille jenta helst ville vært hjemme, at ungdommen føler seg ganske verdiløs og at de gjerne skulle klart seg selv. Akkurat som at han i kassa på nærbutikken vet han er overvektig, at faren til hun jeg spilte fotball med syntes ryktene er kjipe og at søsteren til venninnen min syntes det er vanskelig at folk snakker om henne og tvangstankene.
Jeg syntes vi er feige jeg Norge. Jeg syntes vi er feige når vi snakker om hvor bra det er at de ikke får oppholdstillatelse, også deler vi filmen, for å vise hvor gode og medmenneskelige vi er. Jeg syntes vi er feige når vi ler av de som ikke kan prate norsk, i stedet for å hjelpe. Jeg syntes vi er feige når vi legger all skyld på disse menneskene med en gang noen blir voldtatt, noe er stjålet eller noen er drept.
For det er helt i orden at vi ikke ønsker flere flyktninger, at vi syntes språkutfordingene er vanskelige og at vi syntes kulturen er skremmende.
Men jeg ønsker ikke flere slike holdninger, jeg syntes språkutfordringene vi har intert er vanskelige og jeg syntes kulturen vi holder på å bygge er skremmende. Men det passer vel godt inn i konseptet «Jenta var fattig, men vi knulla likevel (ÆSJ)» (Fra russebussen Storbjørn 2015)
– Marty
Ikke lett dette. Men når man ser de langvarige konsekvensene av islamsk innavndring ble det ikke så vanskelig alikevel.
Klart det er bedre å hjelpe de der de bor.
Å heve nivået på tilbakemeldigene fra enkelte burde la seg gjøre, men dessverre er budskapet det samme. Man kan godt pakke verden inn i pent papir.
Jeg har valgt å ikke se filmen for jeg liker ikke når barn blir “brukt” i slike kampanjer. Kommentarfelt er jo ikke ment som språkopplæring uansett da og er ikke lesestoff for barn.
At vi helt sikkert må skjerpe oss i språkbruken vår er det jo ingen tvil om. Det tjener ingen, uansett hva du mener om en sak med hets, trusler og ufint språkbruk. En må kunne være for eller imot i en sak uten å gå til usaklig personangrep på motstandere.
Dette er skamløs propaganda der barn misbrukes i politisk øyemed.
Bra skrevet! Jeg er blandt de mange som har delt denne videoen, og som oppfordrer andre til å gjøre det samme. Og jeg er helt enig med deg.
Triste historier overalt. Det betyr derimot ikke at vi skal redde hele verden på norsk jord.
At retorikken til mange blir noe drøy, skyldes flere faktorer, vil jeg tro.
1. Mange er lei, og mener de ser igjennom “propagandaen” ift. å bruke barn.
2. Mange mener penger brukes mer fornuftig på midlertidige hjelpetiltak i nærområder.
3. Frykt for islamsk (les:fremmedkultur som ikke lar seg integrere) innflytelse i lille Norge.
Mitt inntrykk av filmen var ikke at den tok stilling til OM vi skal gi noen oppholdstillatelse eller ikke, men at det er ekstremt viktig at de som får være her må få skikkelig språkundervisning.
Elin.
Min mening er at dette er naiv propaganda der man bruker de svakeste av de som ikke var så uheldige at de druknet eller ble skamslått eller voldtatt på vei til Europa og betalte store summer for å holde menneskehandelen i gang.
Når skal det gå opp for de naive at vi kan ikke ta imot alle som flykter?
Når går det opp for de naive at de fleste ønsker hjelp så de kan bli i sitt hjemland, og slippe at deres kjære dør på vei hit , og umenneskelige kjeltringer som blir rike på deres skjebner.
Er det noen som ikke tenker på migrantene så er det disse menneskene, og de er ikke vestlige.
Den valgte uvitenheten om prosentdelen som virkelig trenger asyl er formidabel her på berget, og mangelen på humane og demokratiske holdninger mange bringer med seg er faktisk reelle.
RKs video er en kvalm følelsesrvoldtekt og treffe hjertet til flere naive i stedet for å appellere til bruk av hodet og finne fornuftige løsninger lokalt som er framtidsrettet og bærekraftige, slik at færre lider og dør på vei hit.
Det blir så jæ___ig banalt med dette føleriet som i sluttenden krever mer liv, skaper mer uro og lidelser.