hits

SYKT STERK

Hei! 

For noen uker siden ble jeg intervjuet av magasinet Krigsropet angende generasjon prestasjon og min historie, og min deltakelse i Sykt Perfekt. Intvjuet ble publisert for noen dager siden, og jeg tenkte poste det her! Krigsropet kan forvrig bli kjpt p blandt annet Fretex! 

Sykt sterk?

Martine Halvorsen prver konstant ta utfordringer p strak arm, men nekter ta imot hjelp for ting hun sliter med. ? Det er ikke et alternativ mte veggen, s det skal jeg ikke, sier hun i tv-dokumentaren Sykt perfekt.

? Det er s deilig, i dag har jeg sminket meg for frste gang p to uker!

Martine Halvorsen har akkurat kommet hjem fra sykehuset. revis med langvarige hodepineanfall p grunn av stress og taklinger p fotballbanen har satt henne ut av spill. Tvunget henne til prve la skolebkene ligge et par uker. 

I tv-dokumentaren Sykt perfekt har vi sett 18-ringen spise omtrent hvert eneste mltid mens hun er p vei til skolen eller leser til en prve. Hun lever  et liv der mest mulig presses inn i lpet  av et dgn, og dagen ikke er over fr alle gjreml er utfrt 110 prosent perfekt. Hun er en del av generasjon prestasjon, der presset fra alle kanter gjr at det koker over for mange.

? Hvis jeg skulle presentert meg for noen som ikke kjenner meg? Jeg tror jeg ville sagt at jeg er en blid og positiv jente, det er det jeg nsker framst som, sier Martine fra kjkkenkrakken.

Hret er tullet sammen i en ball p toppen av hodet, og olaskjorta er akkurat passe avslappende g i. Neglene er nylakkerte, ansiktstrekkene fremhevet av rouge, eyeliner og ekstra vipper.

? Det som har vrt utfordrende for meg, er at jeg har sagt ja, ja, ja til alt. At jeg ikke har klart sette ned foten, er kanskje det som har stressa meg og gjort at jeg har ftt en s hektisk hverdag. Jeg er en liten Duracell-kanin.

Liv uten pauseknapp

Unge norske jenter gjr det bedre p skolen enn noensinne. Bruker mindre rus og er mer pliktoppfyllende enn fr. Men aldri har de slitt mer med stress og psykiske plager. Mange sliter med konstant drlig samvittighet og angst som resultat av indre og ytre press,

lyder vignetten til Sykt perfekt. Vi mter jenter med angst, kroppskomplekser og prestasjonsjag. Jenter som dras i ulike retninger av samfunnets, familiens og sine egne forventninger og stresser s mye at de blir syke. De jobber med fjerne presset, men det er ikke enkelt.

Jeg smiler hele dagen, men ingen vet hvordan jeg egentlig har det, sier Martine i frste episode.

Nr jeg er helt alene og ingen kan se og ingen kan vite og ingen kan hre, og det er ingen dele med, s er det et lite yeblikk der det er greit bare vre meg. Da kan trene komme.

Da Martine var 11 r gammel mistet hun en god venninne i en bilulykke. Mens alle andre grt etterp, reagerte Martine med sinne og glattet over  flelsene med smile. Hun ble voksen over natta og lp inn i fotballen.

Jeg har aldri vrt hos doktor, lege, psykolog eller noen ting. Og det skal jeg ikke heller. Det er ikke et alternativ mte veggen, s det skal jeg ikke, sier hun i serien. Jentene i Sykt perfekt er tilbudt hjelp, men Martine nsker ikke ta den imot. Hun skal klare seg selv.

? Er du alltid s sterk?

? Jeg liker i alle fall late som at jeg er det, sier Martine fra den hye krakken.

? Jeg grter sjelden. Foreldrene mine og kjresten min er de eneste jeg tillater meg pne meg for. Siden ulykken skjedde, har jeg bygd opp en fasade der alle andre skal f vise flelser, men ikke jeg. Men det jobber jeg med n, og det vil nok ta tid.

P tv dingler et gullkors rundt halsen hennes, i dag glitrer et annet rundt hndleddet.

? Jeg gr p kg (Kristelig Gymnasium), og det er ingen i familien min som er troende, men jeg har alltid vrt litt troende, forklarer hun og ser seg tilbake.

? Jeg trodde p Gud fram til ulykken. Da var jeg veldig bastant p at nei, Gud finnes ikke.

Martine p elleve r forsto ikke hvordan Gud kunne eksistere, nr noe s vondt kunne skje. Det vanskelige sprsmlet er der fortsatt.

? N vet jeg ikke om jeg tror. Jeg gr p en kristen skole og lytter til det de har si. Jeg finner roen av g i en kirke, tidligere ble jeg bare sint fordi jeg forbandt den med dd og begravelse. Men det er flott og vakkert der. Samtidig sitter angsten og flelsene fra ulykken fortsatt i meg.

Klage p et tall

Et av temaene Sykt perfekt tar opp, er karakterpress. I dokumentaren er Martine s sikker p at hun ikke vil bli fornyd med karakterkortet, at hun nekter se p det i timen sammen med de andre.

? Hva skal til for at du skal fle deg god nok?

? Det lurer jeg ogs p. Jeg tror egentlig ikke at de som bare fr femmere og seksere fler seg gode nok heller, de har jo andre ting. Vi er altfor opptatt av karakterer. Om du str eller stryker, er du da et godt menneske for det!

? Hva oppnr du ved prestere?

? Jeg skulle gjerne sagt at jeg fr god selvflelse, at nr jeg presterer fler jeg meg bra. Jeg gjr det der og da, men med en gang jeg har oppndd noe, lengter jeg etter oppn noe nytt. Det er kanskje det med flink pike-syndromet, det er hele tiden noe som m oppfylles. Akkurat n venter jeg p finne ut hva som er det neste store prosjektet, det er godt, sier hun.

Nr presset blir for stort, hjelper det trene. Sammen med familien og kjresten kobler hun ogs av.

? De aksepterer meg som den jeg er, og definerer meg ikke utfra karakterene. De bryr seg bare om hvem jeg er som person.

Martine har lenge drmt om bli profesjonell fotballspiller. Forsvarsspilleren kom inn p rekruttlaget til Stabk i juli i fjor og var et steg nrmere landslaget. Men i fjor hst ble drmmen knust, Martine skadet ankelen og er satt ut av proffspill i 18 mneder.

? Med den skaden er det vanskelig komme tilbake, men det er ikke noe vits i sette seg ned og grine. Jeg har s mye annet i livet som er bra. Man m bare komme seg videre, det er mange eventyr som venter.

Ikke et offer

Martine er, som de fleste andre p hennes alder, aktiv i sosiale medier. P Instagram legger hun ut sminke- og motebilder, mens p martinehalvs.blogg.no tar hun opp temaer som mobbing, selvbilde og samfunnets forventninger.

? Kan jeg hjelpe n person er det bra, hjelper jeg ti er det helt fantastisk!

Deltakelsen i Sykt perfekt har gitt Martine mye oppmerksomhet. P bloggen forteller hun om at hun i det ene yeblikket fr takk fra en vilt fremmed mann p et kjpesenter for at hun har hjulpet ham med forst hvordan datteren har det. I det neste yeblikket fr hun en melding fra en venninne som forteller at andre har begynt prate nedlatende om henne etter at hun var p tv.

Noen uker tidligere skrev Adelina Trolle Andersen, praksisvikar i Aftenpostens Si;D-redaksjon, et innlegg med tittelen Sykt perfekt? Nei, bare sykt selvopptatt, der hun hevder at jentene tar p seg en offerrolle og at de selv skaper presset. Martine var raskt ute med svare, det reflekterte blogginnlegget endte p aftenposten.no og verdidebatt.no.

? Jeg har aldri sagt at jeg er et offer. I serien presenterer jeg bare hvor slitsom det er kombinere et helt vanlig toppidrettsliv med skole. Hvor egoistisk det er, at du m droppe venner og ting som egentlig betyr mer for flge drmmen din, sier hun.

Sammenligningskultur

Iflge NOVA-underskelsen Ung 2015, sliter mange ungdommer med fysisk og psykisk helse. De stresser, bekymrer seg ofte og tenker at alt er et slit.

? Kommer dette presset fra ungdommene selv, foreldrene eller samfunnet?

? Det er nok en kombinasjon, sier Ingunn Strksen, professor i pedagogisk psykologi ved Lringsmiljsenteret ved Universitetet i Stavanger.

? Ungdommene skal ikke bare prestere p skolen, men ogs p idrettsarenaer, i forhold til kropp og utseende og med tanke p vre spennende og unik. De nye mediene pner opp for en voldsom sammenligningskultur, og det som legges ut er ofte sminket, redigert og fikset opp, sier Ingunn som ogs er soldat i Frelsesarmeen.

? Hvilke flger kan du se av dagens fokus p prestere?

? Et overdrevet fokus p prestasjon kan bidra til psykiske plager og lidelser og et nedbrutt selvbilde.

Det er en strre andel jenter enn gutter som sliter psykisk i tenrene, og det er ogs oftest jentene som dras fram i diskusjoner om ungdomspress.

? Jenter er mer srbare for f symptomer p angst og depresjon i denne alderen. Samtidig vet vi at jenter ofte fr bedre karakterer enn gutter, og at de ogs gjerne er mer aktive p sosiale medier. Det kan tenkes det er en sammenheng her. Kanskje plegges jentene mer press enn guttene bde fra omgivelsene og fra dem selv? Samtidig kan ogs gutter oppleve press og krav, og det er viktig ikke glemme gutter som sliter, sier psykologen.

For dempe dette har lrere, foreldre, trenere og andre voksne et viktig ansvar, mener Ingunn.

? For at barna og ungdommene skal ha det bra, er det veldig viktig at de kjenner kjrlighet uavhengig av prestasjon. De trenger en trygg og varm voksen som viser at han eller hun bryr seg og er glad i ungdommen helt uavhengig av prestasjoner.

Et annet konkret tiltak for dempe presset, er kutte ned p aktiviteter og antallet sosiale medier man bruker. Da kutter man samtidig ned p antallet arenaer man skal prestere p.

? Som et forebyggende tiltak burde nok vi som voksne kutte ned p kanaler som Facebook, Instagram og Snapchat.Hvis man ser at barnet sliter seg helt ut, er det viktig at man er en lyttende forelder og at man sker hjelp i skolehelsetjenesten, mener Ingunn.

? Det er viktig at ungdommene fr snakke om sine bekymringer, og at de virkelig blir hrt. Videre m vi skille mellom overfladisk lykke og det som virkelig gir et lykkelig liv, sier hun.

? Den grenen av psykologien som fokuserer p lykke og positive flelser viser oss at virkelig glede finnes i det engasjere seg i noe man liker og som gir mening og utfordringer, for eksempel musikk, turer i naturen, maling eller tegning. I slike aktiviteter kan vi holde p lenge uten at vi merker at tiden gr, og vi kjenner at vi er i ett med aktiviteten. Tilstanden kalles flow, og har ingenting med prestere og sammenligne seg med andre, sier psykologen.

? I tillegg viser det seg at det ha gode nre relasjoner, vre aktiv, vre oppmerksom i hverdagen, fortsette lre og det gi er knyttet til lykke. Her snakker man om gi i en vid forstand; at vi engasjerer oss for noe utenfor oss selv som kan bidra til en strre sak, for eksempel andre mennesker, miljet eller samfunnet p andre mter.

? Hvilke rd gir du dine egne barn hvis presset blir for stort?

? Vi prver sette det hele i perspektiv. Hva s om ungdommene fr et drlig resultat p en prve? Hvis de har prvd s godt de kan, s er jo det kjempebra. Vi prver gi barna mye kjrlighet og vise dem at de er mer enn gode nok som de er, og at deres verdi ikke er knyttet verken til karakterer eller andre ting. Vi oppmuntrer dem til finne sin egen vei og st i mot gruppepress. Senere i livet vil de mte press i ulike retninger, og da er det viktig at de klarer stole p seg selv. For kunne elske andre er det viktig kunne elske seg selv og godta seg selv som man er.

Bra nok!

I Sykt perfekt avslutter alle jentenes historier med brev de har skrevet til seg selv. Et brev der de tar et oppgjr med det de strever med, et oppgjr med det indre og ytre presset. De skriver for g styrket inn i hverdagen og akseptere seg selv som de er.

Martine avslutter sitt brev slik: For jeg er bra nok, hvorfor skal jeg ikke kunne vre bra nok. Jeg er flink, jeg gjr som jeg skal, jeg skulle bare nske at jeg kunne gjort det litt bedre. Men jeg skal begynne bli fornyd, for jeg er som regel den eneste som klager. S kanskje jeg skal slutte hre p stemmen som forteller meg hvor teit det var gjre akkurat det, stemmen som forteller meg hvor brei jeg ser ut i den genseren, eller hvor hpls jeg er. Kanskje hvis jeg slutter lytte til den at den forsvinner. For jeg skal se meg selv i speilet, og se p refleksjonen av et menneske som vil, og skal, og kan.
 

Tusen takk til Heidi Goodreid! 

 

- Marty 

2 kommentarer

Hei Martine!

Kan jeg f sprre deg om noen sprsml?

1: Hvorfor valgte du g p kg selv om du ikke er troende? 2: Hvorfor begynte du tro, og hva sier foreldrene dine til det? 3: hvordan takler du sorgen og savnet etter Astrid? Jeg kjente henne og familien hennes godt selv, og tenker p henne ofte... 4: hva slags ankelskade har du, og hvordan klarer du motivere deg til fortsette? Jeg spiller selv fotball p hyt niv, og nsker satse, men n har jeg slitt med ankelen lenge, og har operert. Sliter med motivasjon til komme tilbake.

Hilsen jente som har kommet inn p kg til hsten, og som kjenner seg mye igjen i livet ditt...

Meg: Hei du! S hyggelig, jeg har veldig lyst til svare deg. Send meg veldig gjerne en melding p facebook, Martine Halvorsen, s kan jeg svare deg der :-) Klem

Skriv en ny kommentar