hits

Plastikk kirurgi m ikke romantiseres

Plastikk kirurgi diskuteres kraftig. Det rakkes ned p, og elskes i det skjulte. Mange benytter seg av det, mens andre boikotter totalt. Jeg, som ikke benytter meg av det, eller nsker benytte meg av det, sitter igjen med s mange sprsml. Jeg sitter igjen med sprsml som hvorfor og hvordan. Jeg undrer p om hvorfor noen nsker forandre s kraftig p utseende sitt, ikke fordi jeg ikke forstr det - for jeg er jo ogs misfornyd. Tingen er jo bare at for meg, s virker det litt for lett operere rumpa hvis jeg er misfornyd. Jeg forstr argumentet med at man "har gtt s mange r og vrt misfornyd, s n gjorde jeg noe med det, fordi jeg hadde muligheten til det". Men samtidig s syntes jeg det er litt trist. Men dette er jo meg, og mitt syn. I mine yne burde man da heller begynt akseptere seg selv, og lrt seg og elske den litt skjeve nesa, de sm puppene eller litt flate rumpa. Jeg vet at det ikke er lett, men jeg vet jo ogs at det er mulig.  

Men kanskje vi m slutte rakke ned p de som er besatt av plastikk kirurgi, opererer kroppen for et bedre ytre og forandrer seg for fle seg bedre selv? Vi rakker jo ikke ned p de med spiseforstyrrelser, og er dette noe av det samme? Du velger jo forandre kroppen din, gr inn for forandre den og grunnen er jo ofte den samme? Bortsett fra at spiseforstyrrelsene ofte gjres i skjul, og i mine yne er i en helt annen liga. 
Er det er rop om oppmerksomhet nr du m fortelle om det? Vi kaller jo det ofte det nr de med spiseforstyrrelser bretter ut om det i det fulle og hele, mens de som virkelig sliter tier. For plastikk kirurgi er hysj hos mange, og kanskje de som virkelig er misfornyd tier?

Jeg pstr ikke at du sliter psykisk fordi du har lyst p en rynkefri panne eller strre lepper, men nr dette blir et konstant jag - er vel besettelsen like enorm som suget etter bli tynn, ikke spise, eller kaste opp? 

Men jeg tror hvis dette er tilfelle, at man behver hjelp fremfor sttte for at man nsker utfre slike inngrep. For plastikk kirurgi m faen ikke romantiseres og aksepteres, det er du som nsker gjre dette som m det. 


bildekilde

 

Flg meg gjerne p Facebook HER

og Instagram HER 

- Marty 

3 kommentarer

Kjre Martine

Jeg har lest bloggen din fast i veldig lang tid. Du er en smart og reflektert jente med mange gode meninger og synspunkter. Tekstene dine pleier vre bde meningsfulle og gode. Men denne gangen? Denne gangen m jeg helt rlig innrmme at jeg ble ganske lei meg av lese ordene dine. Antakelig er dette fordi jeg sliter med spiseforstyrrelser. Jeg sliter med det du nesten kaller selvplagt, og jeg synes det er utrolig urettferdig av deg skrive at denne sykdommen er noe av det samme som plastisk kirurgi. For jeg valgte p ingen mte bli rammet av anoreksi. gjre det, ville omtrent ha vrt det samme som velge bort sitt eget liv. Jeg valgte ikke bli syk. Jeg valgte heller ikke forandre kroppen min. Anoreksi er nemlig ingen utseendebeskrivelse. Det er en sykdom som ene og alene sitter i hodet. Undervekt er en konsekvens. En flge - men ingen selvflge.

"Nr de med spiseforstyrrelser bretter ut om det i det fulle og hele, mens de som virkelig sliter tier." Denne setningen reagerte jeg sterkt p. Jeg merker at jeg ikke er helt sikker p hva du prver komme fram til. Mener du at jeg som anorektisk ikke er en av dem som virkelig sliter? Mener du at jeg ikke er ordentlig syk - selv om jeg en gang var s undervektig at hjertet mitt sto i fare for slutte banke? Jeg fler meg rett og slett ganske trkket p, for dette er dessverre langt ifra frste gangen jeg leser eller hrer at sykdommen min ikke er en ordentlig sykdom. Og du tar grundig feil i at det ikke rakkes ned p spiseforstyrrede. Folk har fordommer og meninger, og akkurat n fler jeg at du er en av dem som har akkurat dette. Dt gjr meg trist.

Du skal vite at det aldri var min intensjon presse deg ned eller disse deg ved skrive denne kommentaren. Jeg er bare s veldig veldig lei av ikke bli forsttt. Jeg er lei av ikke bli tatt p alvor; lei av bli kalt for oppmerksomhetssyk nr jeg ikke er annet enn psykisk syk. Hper du skjnner det.

Hilsen Helene

Helene: Hei Helene! Tusen takk for en s bra og konstruktiv kommentar. Det betyr veldig mye. Budskapet mitt med denne teksten er at jeg undrer p om plastikk kirurgi er en psykisk lidelse. Setningen du reagerte p vil jeg gjerne forklare. Jeg mener at de som sliter med spiseforstyrrelser ofte tier om det, men at jeg fler at de som tar plastisk kirurgi bretter ut om det og at de kanskje ikke sliter p samme linje? Samtidig som jeg vet mange tar plastisk kirurgi tier, p samme mte som de som sliter med spiseforstyrrelser. Jeg hper det var forstelig! Jeg vet hva det innebrer, og tro meg at jeg nsker forst. Jeg hper dette var oppklarende og at du ikke fler deg sttt, for lidelsen din skal bli tatt p alvor, og du fortjener bli tatt p alvor. Stor klem fra meg

Tusen takk for at du tok deg tid til lese min kommentar, svare og forklare - det setter jeg stor pris p! Stor klem tilbake til deg :)

Skriv en ny kommentar