Det er slitsomt å være sykt perfekt

29.01.2016 - 11:00 16 kommentarer

Hei. Jeg heter Martine Halvorsen. Jeg er en nybakt 18 åring som står foran speilet og pusser tenner med bakepulver i håp om å få hvitere tenner. Jeg er blå under øya fordi jeg har sovet lite de siste nettene. Håret er fett, rett og slett fordi jeg ikke har orka å vaske det. Huden er uren og jeg føler meg rett og slett grusom. Jeg føler meg tjukk, stygg og fæl. Hodet mitt verker, og tårene presser på. Mobilen ligger bak meg, og jeg kan høre de konstante vibrasjonene. Jeg er sliten, så jævelig sliten. Jeg føler meg så naken og hjelpesløs, uten mulighet til å spørre om hjelp. Jeg burde sette meg ned ved kjøkkenbordet og lese på morgensdagens prøve, men jeg klarer rett og slett ikke. Jeg takler det ikke. Tanken på det gjør at jeg vil kaste opp. Jeg ser meg selv i speilet og angrer sårt på sjokoladen jeg unte meg etter dagens treningsøkt. 

Det gjør meg sint at jeg står her og omtrent gråter. Det gjør meg sint at jeg står her og nesten gråter fordi jeg er misfornøyd, kritsik og fortvila. Hva er det jeg vil oppnå? Kjære Martine, hva er det du vil oppnå? Kjære Martine, selvom noen velger å ha silikonpupper trenger ikke du å ha det. Kjære Martine, selvom sidekameraten i klassen leser enda hardere enn deg og får en sekser, trenger ikke du det. Kjære Martine, selvom noen tar hundrevis av selfier for å få et bilde til instagram, trenger ikke du det. Kjære Martine, selvom de andre er online 24/7 trenger ikke du det.

Kjære Martine, du er ikke som de andre - så slutt og sammenlikne deg. Kjære Martine - du er bra nok som du er. 
Kjære alle dere andre, som er som meg. Jeg vet dere finnes - slutt og sammenlikne dere. Dere er bra nok som dere er. 

Jeg kan ikke si at du skal skjerpe deg, akkurat som du ikke kan si at jeg skal skjerp meg. Jeg skulle så gjerne sagt til Martine som står så fortvila foran speilet hvor bra hun kan være, men jeg bare klarer det ikke. Men kjære, kjære Martine. Slutt nå. Fokuser. Livet er bra. Livet byr på både gleder og muligheter. Ikke grav ned disse gledene og disse mulighetene i fortvilelsene og tårer. Disse gledene defineres ikke i hvilken ballkjole vi går i på ballet, hvilken grense vi befinner oss på i verden, eller om det vil falle regn eller snø. Jeg sier ikke at det er gjort på en dag, men det er vel på tide og begynne å ta tak - for er du ikke sliten nok nå Martine? 

For: kjære meg.

Tenker det er på tide at jeg må begynne å akseptere. Begynne å akseptere jenta jeg ser i speilet om morgenen, begynne å akseptere måten jeg går på, måten jeg ler på og akseptere at jeg er bra nok.
Jeg er blid, jeg er glad og jeg er leken. Og jeg kan av og til se meg selv i speilet og tenke at i dag er jeg fin. Men det kommer litt ann på hårdagen og om sminken blir lagt perfekt.
Håret mitt er langt, blondt og fint. Det er fyldig og jeg er antakeligvis den eneste som ser om jeg har en dårlig hårdag, så jeg skal være fornøyd med håret mitt. Sminken derimot, det er en maske jeg tar på meg for å føle meg fin. Men den Martine som er under maska, det er egentlig henne jeg dømmer når jeg ser meg i speilet. Men hun er kanskje ikke så verst, sånn når jeg ser meg i speilet.
Jeg har en liten stemme inni meg som stadig rakker ned på det meste med meg selv. Den messer ivrig i vei om hvor udugelig, tjukk, og håpløs jeg er. Stemmen forteller meg at jeg burde skamme meg over det meste, men min verdi måles ikke i hvor mye jeg veier, min verdi dømmes ikke i at jeg ikke får til alt eller om at jeg mislykkes i noe. For jeg får til mye, og jeg mislykkes sjelden. De gangene jeg føler at det ikke går helt som det skal, burde jeg kanskje bli flinkere til å se på alt jeg faktisk har fått til. Jeg har pågangsmot, jeg står opp hver morgen og kriger, opplever, jobber og av og til klarer jeg å nyte. Stemmen kan noen dager fortelle meg at jeg ser bra ut, andre dager hvor grusom jeg ser ut. Men er det egentlig noen forskjell?
For jeg er bra nok, hvorfor skal ikke jeg kunne være bra nok. Jeg er flink, jeg gjør som jeg skal, jeg skulle bare ønske at jeg kunne gjort det litt bedre. Men jeg skal begynne å bli fornøyd, for jeg er som regel den eneste som klager. Så kanskje jeg skal slutte å høre på stemmen som forteller meg hvor teit det var å gjøre akkurat det, stemmen som forteller meg hvor brei jeg ser ut i den genseren eller hvor håpløs jeg er. Kanskje hvis jeg slutter å lytte til den at den forsvinner. For jeg skal se meg selv i speilet, og se på refleksjonen av et menneske som vil, og skal, og kan. (Hentet fra brevet til meg selv Sykt Perfekt Tv 2) 

Og det håper jeg også du vil, og skal og kan. 



- Marty 

 

16 kommentarer

Amanda

29.01.2016 kl.11:05

Syns du skriver skikkelig bra! Kjenner meg igjen i noe av det. Liker at du på en måte skriver til deg selv, det gjør sånn jeg også spør meg selv om ting.

Liker å se på den serien :) dere er sykt flinke til å snakke og beskrive alt! Wow.

Sandra Gundersen

29.01.2016 kl.11:10

Utrolig bra skrevet! Veldig gjenkjennbart.

29.01.2016 kl.12:58

Dette er så bra Martine

29.01.2016 kl.12:58

Digger det

Jakob

29.01.2016 kl.13:12

Det er faktisk sant! Vi norske ungdommer har det så forferdelig.. Når jeg ser meg i speilet ser jeg bare en feit mann.. Er så sykt misunnelig på barna i Afrika som ikke kan bli tjukke! Der er det ikke noe merkepress siden de ikke har klær! Er mye bedre å være et sultent barn i Afrika uten penger enn rik ungdom i Norge.

Ingvild Haugo

29.01.2016 kl.13:37

Sinnsykt bra skrevet, Martine! Stå på :D

Rosa

29.01.2016 kl.14:08

Hva med å slutte å strebe etter å leve etter menneskers forventninger? Hvorfor er det så viktig å være perfekt, handler det om å ville være bedre enn alle andre? Hvorfor???? Blir du ett lykkeligere menneske av å være "bedre" enn alle andre? Er vi ikke alle mennesker med våre feil og mangler?
Rosa: Jeg er så enig med deg!

Rika

29.01.2016 kl.15:39

Så utrolig bra skrevet! Sitter med tårer i øyene hver onsdag fordi det er så mye jeg kjenner meg igjen i, i programmet.

Eva

29.01.2016 kl.16:38

Søren heller, jeg blir også nødt til å skrive et slikt brev til meg selv, sette ordentlig ord på tankene mine! Du er tøff, heier på deg :D

Silje

29.01.2016 kl.17:31

Er så glad jeg aldri har kjent på det presset etter å strebe etter å være perfekt. Har alltid vært ting jeg ville endret på når det kommer til både utseende, det sosiale, økonomien osv, men hva er poenget med å stresse med det? Når alt kommer til alt så betyr det så jævla lite om noen år uansett.

Cathrine

29.01.2016 kl.18:13

Du er så tøff og så sterk! Du er Martine!! Stå på! Jeg heier på deg <3

Ingrid

29.01.2016 kl.18:15

Bra skrevet, heier på deg!! <3

Ane Magnussen

29.01.2016 kl.20:27

Utrolig bra skrevet! Hvis man bare kunne slutte å sammenligne seg selv med andre! Da tror jeg alt hadde blitt så mye bedre :) Stå på videre, Martine

Grønn

03.02.2016 kl.00:18

Det er så sinnsykt bra skrevet! Dette treffer meg så godt, du er en herlig jente og jeg håper virkelig du ser det. Du er så modig, takk for at du er det!

Chika Anene

06.02.2016 kl.19:15

Herregud JAKOB så sykt idiotisk skrevet. Det er trist at barn i Afrika plutselig er blitt ensbetydende med sult. Det er mange barn i Afrika som koser seg og har det bra, og har masse mat. Det er også mange mennesker i Afrika som er overvektige fordi de spiser mye -- for ikke å snakke om usunn mat. Det blir bare teit å komme med slike kommentarer. Det en person opplever som et problem for dem er et problem i sin helhet. Man kan ikke sitte å måle problemer på en skala, selv om vi i dette samfunnet har blitt veldig flinke til å gjøre det. At en sliter mentalt er et problem det også. Man trenger ikke å bli sett ned på fordi man velger å snakke om det. Og når i alle dager skal folk slutte å tro at det er alle barn i Afrika som lider av sult?? Å ja.. Når de lærer å gjøre research istedenfor å sitte og gomle på alt media serverer dem. Kjenner flere folk i Afrika som har det tusen ganger bedre enn oss her borte. Blir så lei sånne kommentarer.

Skriv en ny kommentar

hits