hits

Fack maska

Fack maska

Jeg ser i speilet, motvillig. Jeg skuer meg selv opp og ned, jeg studerer hver minste detalj, til og med hvor skyggen treffer. Jeg studerer bredden og hyden p skyggen min og rister motvillig p hodet. Jeg ser p alt jeg ikke er fornyd med og kjenner klumpen i brystet vokse seg enda strre. Det er vondt, nrmest smertefullt og betrakte seg selv. Selvforrakt. Jeg skjemmes rett og slett. Jeg vil brekke meg, f opp alle de vonde flelsene, kaste vekk alle tankene som jager gjennom hodet mitt. Jeg ser i det hvite speilet, studerer. Jeg studerer ett verk jeg former selv, sakte men sikkert. Ett eget verk, et kunstverk. Et kunstverk jeg lett hadde kastet en 2- etter, hvis ikke en stryk. Jeg kjenner svetta komme, den lette kvalmen som sniker seg nrmere og nrmere og grten som presser p - klumpen i brystet som holder p sprekke.

Speilbildet kan vre min verste fiende, jeg kan begynne grte av se meg selv i speilet. Jeg kan hyle, jeg kan skrike. Jeg kan studere og jeg kan akseptere. Men s kommer disse dagene, da jeg helst vil sl det i hjel, og jeg helst kunne nske jeg kunne lukke ynene, pne dem og vre fornyd. Jeg kunne nske jeg kunne lukket opp hatt litt mindre hofter, litt smalere rygg, litt strammere fjes og vrt fornyd.

Men i stedet for og studere meg selv til jeg skjnner at det er snn ting er, at akespten m begynne komme begynner jeg ta p meg masken min, sakte men sikkert. Litt etter litt, nr jeg har skreket ferdig. Grtt ferdig. Da smrer jeg p, ett lag p ett annet. I hp om hvertfall kunne akseptere meg selv litt bedre. Jeg hater det. Jeg hater denne masken jeg tar p, jeg er s lei. Jeg er s sliten av og ta den p hver eneste dag. Jeg er sliten, jeg er trtt.

Jeg vil kaste masken, akseptere. N, med en eneste gang.

Fack denne jvla maska mi. Faenfaenfaen.



- Marty

2 kommentarer

Bra, veldig bra.

Har lest igjennom mange av dine innlegg n og kjenner meg s alt for godt igjen. Det jeg nsker si er noe jeg kunne nske noen sa til meg; Det blir bedre! :-) Nr man blir eldre, blir ikke disse tingene like viktig lenger. Jeg er bare 24 r, men langt ifra der jeg var p vgs. Aldri vrt s stor som jeg er n, men heller aldri mer fornyd med meg selv. Hadde aldri villet opplevd ungdomstiden igjen, nettopp fordi det er beintft pga press. Men hold ut, det blir alts bedre :-)

Skriv en ny kommentar