Jeg har lenge gått og tenkt på hvordan vi mennesker kan dømme hverandre på den måten vi gjør. Jeg har lenge gått og lurt på hvorfor jeg er så opptatt av at alt skal være på stell og at alt skal se så himla bra ut hele tiden. Jeg har lenge gått og lurt på hvor lenge jeg skal orke at alt skal være perfekt hele tiden. Jeg kan si hva jeg vil, jeg kan si at jeg ikke bryr meg, akkurat sånn som mange av dere gjør. Men det er feil, for jeg bryr meg. Jeg bryr meg når noen kommenterer noe ved meg, gjør ikke du?
Det virker nesten som at enkelte av oss mennesker lever på å rakke ned på andre, at noen av oss rett og slett digger å kritisere andre. Stemmer det? Av en eller annen grunn er jeg hvert fall vett skremt nok til å ikke tørre å si høyt at jeg er fornøyd.
Jeg heter Martine Halvorsen, jeg har botox i panna, restylane i leppa og jeg har silikon. Jeg misliker nemlig at panna mi er flat som en pannekake, at jeg har en leppe som to streker og at jeg egentlig ikke trenger å bruke BH.
Jeg heter Martine Halvorsen, jeg er fornøyd med panna mi, jeg syntes leppene mine er fine og jeg er fornøyd med BH-størrelsen min.
Neida, nå har det seg sånn at faktisk ingen av delene stemmer.
Men jeg lurer allikevel på hvilken av setningene likte du best? Det er nemlig noe med det, at uansett, så blir det feil. For etter min mening, så er det ikke akseptert å være så misfornøyd at du er villig til å endre på deg selv, og det er heller ikke akseptert å være fornøyd med deg selv. Jeg forsvarer ingen av delene, men jeg undrer på hvorfor det er sånn, og jeg undrer på hvorfor og hvordan vi kan tillate oss å kritisere og rakke ned på andre?
Vi kan vel egentlig ikke det, kan vi vel?
Men det er en ting jeg, og kanskje du også kan og burde jobbe med. Vi kan vel slutte å bry oss, hvertfall gjøre ett forsøk. Men da kan vi vel også slutte å kristisere det vi ikke har snurrings på. For jeg har lyst til å kunne si meg fornøyd, uten at det ikke skal være lov. Hvem søren bestemmer at det ikke er lov? Hvem setter disse reglene, disse reglene som begrenser oss? Jeg vil ikke være en av de. Vil du?
Og du, hadde du likt meg dårligere hvis tittelen stemte?
– Marty
Syns man skal gjøre det man liker selv best, jeg har også silikon og restylanen å kommer til åmforsette med det. Så lenge man er fornøyd og står for det man selv gjør, har inngen andre en dritt med hva man velger for seg selv. Det er ditt liv og ditt utseende 🙂
Hadde likt deg like godt snupp:)
Frida: du er god du
lisarorvik: helt enig! Stå på:)
SV: Tusen takk for fin kommentar!
Det du skriver er utrolig sant. Jeg bryr meg veldig mye om hva folk synes om meg. Egentlig burde vi bli bedre på å ikke bry oss, men vi klarer det ikke?!
Lenge har jeg hatt lyst på restylane i leppene og silikon i puppene. Men det koster dyrt og jeg ser hvordan mange ser ut etter flere påfyll i leppene. Det er ikke fint heller alltid.
Jeg har i den siste tiden lært meg å akseptere puppene mine, og det har jeg begynt å klare! Men leppene derimot. Heldigvis elsker jeg make-up og elsker å teste ut nye ting der. Så jeg har rett og slett lært meg å sminke leppene mine “større” og finere. Egentlig er ikke leppene mine så små som jeg skulle ha det til. Med litt lipliner og leppestift så fremhever jeg mer leppene mine.
Du skal iallefall være fornøyd med deg selv! Og av de setningene du skrev så skal jeg vel ærlig si at jeg ikke likte noen av de? Det er trist å lese folk som rakker ned på seg selv, men for å så prate opp seg selv etter mye fiksing på kropp og ansikt. Men likevel er begge setningene utrolig ærlige. Og ingenting er vel bedre enn ærlighet? Så hadde absolutt ikke likt deg mindre om overskriften stemte! 🙂
Mari Andersen Borgli: <3
bra!
Veldig bra skrevet.
Jeg tror alle mennesker dømmer andre. Forskjellene ligger i de som sier det høyt, og de som ikke gjør det. Jeg må innrømme at jeg har en del fordommer mot folk som tar silikon, og fisker på utseende sitt. Jeg tror ikke at noen blir lykkeligere av å fikse på leppene eller puppene. Kanskje der og da, og noen uker senere, vil de føle seg lykkelige, men lykken varer ikke evig. Jeg tror at de som vil fikse på utseende sitt lengter etter noe de ikke kan kjøpe eller fikse.
Det er sant som du skriver at det ikke er akseptert å si at man er fornøyd med seg selv. Det er veldig dumt, og jeg synes vi skal begynne med det. Jeg kan si at jeg er fornøyd med kroppen min, og utseende mitt. Kanskje du ikke er fornøyd med alt, men sett pris på det du liker, og tør å si det – i det minste til deg selv.
Det har jeg og 🙂 mer blir det hehe